En måling av bruk av internett i Norge i 2010 viste at 77 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag. Det var en økning fra 71 prosent i 2008. Tiden vi brukte økte også fra 65 minutter til 85 minutter hver dag.
Litt mer tall: I samme undersøkelse kommer det også frem at pensjonistene har kommet seg på nett. Tallene har økt fra 29 prosent i 2009 til 44 prosent i 2010.
Det er altså ganske store endringer som kommer frem i undersøkelsen. Får dette noen endringer, da i f. eks. offentlig sektors bruk av sosiale medier? Jeg tror det.
Det er liksom hevet over enhver tvil om at den økte bruken av av sosiale medier har virket inn på offentlig sektor og har bidratt til mer dialog mellom innbyggere og kommuner på Facebook og utvikling av flere nye tjenester (som Fiks gata mi) .
Bruk av sosiale medier vil inkludere flere
Kritikerne til sosiale medier vil kanskje si at en demokratisk kløft mellom brukere av sosiale medier og de som ikke bruker det. Og at noen får mer tilgang til offentlige “tjenester” enn andre? Til det er det å si at jeg tror skillelinjene er mer mellom de som ikke er brukere av internett og de som er det, enn mellom at folk som bruker sosiale medier og de som ikke gjør det (men som er på nett). Jeg tror snarere enn vil nå flere brukere ved å bruke flere kanaler. Ifølge undersøkelsen økte bruken av nettsamfunn fra 27 til 46 prosent på to år.Jeg har ikke belegg for å si det, men jeg tror ikke bruken av nettsider for kommuner økte tilsvarende. Hvorfor ikke gjøre innhold på kommunens nettsted tilgjengelig på Facebook når snart alle er i dette landet.
I de sosiale medier kan offentlig sektor få tilbakemelding fra flere som ikke ville ha brukt formelle kanaler som brev til kommunen, eller som ville ha benyttet seg av høringsfrister og lignende. Kanskje til og med ungdommen liker at kommunen tilrettelegger for egne “ung i kommune”-sider på Facebook.
Et lite ankepunkt mot denne litt hallelujah-stemningen. Det kan virke litt paradoksalt at en med sosiale medier vil nå flere. F.eks har Trondheim kommune 1575 likere av siden (og per søndag er er det 53 som snakker om dette). Byen har over 170 000 innbyggere. Og selv om en trekker fra de under Facebook-aldersgrensa på 13 er liker-tallet ganske lavt.
Bruk av sosiale medier vil også ekskludere
Hvem når en med sosiale medier? En når flere, bredere og raskere. Hvem stenger en ute? De som uansett ikke er online. Pluss de som ikke vil ha en Facebook-konto eller tilsvarende. Noen vil uansett falle utenom. Jeg ser allikevel noen faremomenter ved at offentlige sektor kan favorisere enkelte grupper. Det er hvis de legger opp til å tilby billigere goder ved bruk av sosiale medier. For eksempel gratis billetter til konserter til de 100 første. Eller hvis de skulle insistere at noen type tjenester bare skal gå gjennom for eksempel Facebook.
Offentlig sektor må derfor ta hensyn til at de skal tilby tjenester til alle brukergrupper, men utfordringen kan være at ikke alle får lik informasjon til lik tid. Nå er ikke offentlig sektor et aksjemarked som skal informere likt til alle. Det klarer en uansett ikke å gjøre. På en andre siden hvem brydde seg om hvem som først fikk med med seg kunngjøringen i avisen eller oppslaget på tavla i Rådhuset?
Offentlig sektor kan ikke alltid tenke etter ”alle skal med-prinsippet” og vente før de setter i gang. Det kan faktisk være tjenester som utvikles her, som kommer alle til gode som at nabogata blir fikset. Bruk det argumentet neste gang den sosiale-medier-skeptiske naboen din forteller om at gatelyset endelig er fikset.
Se også blogg om 10-åringers demokratiske rett til Facebook.
